De utmålte få: Når noen få driver hele veksten
Rapportens hovedfunn
Norsk produktivitetsvekst drives av enkeltbedrifter. Når de lykkes med å øke produktiviteten, setter det fart på hele økonomien. Hver ekstra krone i verdiskaping per ansatt styrker lønnsomheten i bedrifter, men gir også rom for høyere lønninger til ansatte og bedre produkter og tjenester for kundene. Dette er velkjente funn. Hvem som faktisk driver veksten, og hva som ligger bak, har fått langt mindre oppmerksomhet. Denne rapporten forsøker å belyse dette.
Vår gjennomgang viser at kun én prosent av bedriftene i vårt utvalg står for 40 prosent av bidraget til norsk produktivitetsvekst.
Fire kjennetegn ved norsk produktivitetsvekst:
- Et lite antall bedrifter står for mesteparten av veksten i produktivitet. Én prosent av de analyserte selskapene – omtalt som frontløpere i denne rapporten - sto for 40 prosent av den positive produktivitetsveksten i vårt nasjonale utvalg.
- I Norge er det de store, etablerte selskapene, ikke fremvoksende vekstselskaper, som driver produktivitetsveksten. Selskapene som bidrar mest til den positive produktivitetsveksten i vårt utvalg har en gjennomsnittlig alder på 89 år. Unge, norske vekstselskaper er fraværende fra listen. Til sammenligning fant MGI i sin analyse av USA, Tyskland og Storbritannia at gjennomsnittsalderen på frontløperne i utvalget var 58 år.
- Norge har omtrent like mange frontløpere som etternølere – i motsetning til USA. I vårt utvalg er forholdstallet mellom frontløpere og etternølere nær 1:1, noe som også er tilfellet i Tyskland og Storbritannia ifølge MGI. I USA, derimot, fant de tre ganger så mange frontløpere som etternølere.
- Norge har en jevnere lønnsvekst enn Tyskland og Storbritannia. Sammenlignet med funnene fra Tyskland og Storbritannia fordeler lønnsveksten seg jevnere over selskapene i det norske utvalget. I de to andre landene ser vi en tydeligere sammenheng mellom høy produktivitetsvekst og høy lønnsvekst. I Norge er denne sammenhengen svakere – de mest produktive bedriftene skiller seg mindre ut på lønn.
Tre kjennetegn ved selskapene bak produktivitetsveksten:
- Frontløperne øker sin produktivitet primært gjennom verdiskaping, ikke gjennom endring i antall ansatte. Frontløperne driver produktivitetsvekst gjennom å øke verdiskapingen sin, særlig via kostnadskutt som ikke berører antall ansatte, men også ved å lansere nye forretningsmodeller og ved å gå inn i nye forretningsområder. De har lav grad av reallokering (endring i antall ansatte), spesielt sammenlignet med USA.
- De øvrige selskapene som bidrar positivt oppnår produktivitetsvekst i større grad gjennom reallokering av ansatte, ofte i form av nedbemanning. Mens frontløperne primært driver produktivitet gjennom verdiskaping, er fordelingen omtrent jevn mellom verdiskaping og reallokering av ansatte for resterende positive bidragsytere.
- Etternølerne ligger bak først og fremst fordi de mangler verdiskaping – ikke fordi de vokser for mye. På samme måte som at frontløperne driver positiv produktivitetsvekst gjennom verdiskaping, driver etternølerne negativ vekst gjennom svak eller negativ verdiskaping. Kun 14 prosent av deres totale negative bidrag kan tilskrives reallokering, resten skyldes fraværet av ny verdiskaping i selskapene.
